1 dag paa sykehuset

I dag skulle vi faa omvisning paa sykehuset, og hilse paa avdelingene vi skal hospitere i. Fasaden til sykehuset bar preg av at bygningen var av gammel standard, flassete maling over mur langs hele bygget. Det som vi allikevel la mest merke til var at hele tredje etagen hadde gitter foran vinduene, akkurat som et fengsel. Dette ble vi fortalt var psykiatrisk avdeling. Jeg tror de fleste fikk litt gjoekeredet foelelse av aa se de vinduene.

Da vi gikk inn ble vi slaatt av en lukt som er ganske ubeskrivelig, en tett stram lukt, som hang over oss som en sky. Vi skulle opp til 3 etg der vi skulle faa omvisning. Der oppe, paa avdelingen for rehabilitering, luktet det klor og svoemmebasseng. Det var veldig stille og rolig i korridorene. Ikke typisk slik vi er vant med i Norge der leger og sykepleiere naermest jogger avgaarde i gangene, og utsyr blir flyttet hit og dit og klokker som ringer. En av aarsakene kan vaere at sykesengene ikke har ringesnorer tilkoblet alarm her, noe som vi synes er ganske illevarslende - fordi det er kun 2 sykepleiere og 2 hjelpepleiere paa 30 pasienter...
Det som var positivt var at de hadde dekonterminator paa kjoekken og skyllerom, sprit ved alle vasker, dusjseng, mange prekestoler og rullestoler. Saa de hadde endel utstyr. Det som vi forelopig kunne se manglet var TID til pasientene, hudkrem, shampo, og hygieniske artikler til hver pasient.

Paa psykiatrisk avdeling var det ganske trist. Veggene var mintgroenne i mur og det var delt avdelingen i rolig og urolig avdeling. Urolig var de psykotiske lidelser, alkoholforgiftning, alkohol/rus relaterte lidelser. Rolig avdeling var depresjon, tvangslidelser, angst.
Pasientene fikk ikke ha med seg egne eiendeler. De delte paa rom, tre og tre. Det var en ganske stusselig feltseng med nattbord til hver pasient. Ingen ting personlig - ikke en bok, et blad, et bilde... ingenting. Pasientene gikk hvileloest omkring i mangel paa aa ha noe aa ta seg til. Spesielt ei ung jente som vandret rastloest ut og inn av rommet sitt. Nederst i gangen var det en celle som var omlag 6 kvadratmeter med en feltseng med kun madrass. Denne cellen var laast og hadde et kikkutvindu paa doeren paa ca 10 tommer. Gitter paa vinduet. Det var et fryktelig syn. Det var ingen som satt der, men bare tanken paa at noen satt der var vondt aa svelge for de fleste av oss tror jeg.
Vi spurte avd. sykepleieren hva som slags behandling til tilba sine pasienter. Hun svarte medisiner og psykolog. Det er ingen form for aktiviteter, trening, fysioterapi, samtale med sykepleieren... Dessuten er det her som i avdelingen over mangelfull oppfoelging, med 3 personal paa 20-30 stk.

Den logiske bristen her var at paa psykiatrisk avdeling var det masse utstyr til intravenoes behandling, mens paa rehabiliteringsavd. var det nesten ikke noe utstyr til det. Er jo helt omvendt av hva som er vanlig praksis i Norge.

Ellers er det en flott solfylt dag i dag, og vi har funnet oss et hipt treningssenter som vi skal trene paa. KULT.

Sykehuset
Oss utenfor sykehuset
Her er sosialhjelpen, her kan narkomane og uteliggere sove om natten hvis det er plass. de maa ut igjen kl. 08.00, og da staar de utenfor sykehuset og brenner baal.Her staar vi utenfor en av sosialboligene i Narva. De som bor her deler paa en dusj, og den maa man legge penger paa for aa bruke.