Da var dette kapittelet over!

Takk for oss! Da har vi ankommet Norge og vi sitter nå midt i sykepleie 3 eksamen! Var en fin avsluttning på sykehuset i Narva. Vi fikk både klemmer og konfekt av de ansatte og de viste tydelig at de var glad for alt vi hadde gjort mens vi var der. Hyggelig. Det var en herlig følelse av tanken på å skulle reise hjem til Norge igjen, til litt mer normale forhold. Selv om det var litt vemodig å dra fra pasientene vi har fått så god kontakt med. Vi vet hva slags oppfølging og behandling de får videre, og det er ingen god tanke.


Takk for at dere har fulgt med på bloggen! =)
( & husk at det går ann å gi klær osv til Estlandkomiteen! Nå vet vi at klærene kommer trygt frem, for der går menneskene rundt med " Stem Høyre", "Kragerø Båtforening" osv på genserene sine! =)

Klem fra oss!

Noen bilder fra lørdag

Åndenes makt 2

Mina og Dina blir på mirakuløst vis låst ute av spøkelset. Vi går utenfor utgangsdøren, og står der og ser på været i 3 minutter før vi går inn igjen. Da er døren låst. Spøkelset vårt vil tydeligvis gi oss et budskap. vi skal holde oss ute.. uhuuuuuu..

OBDUKSJON

Ja, så var det endelig blitt en deilig helg igjen. Victoria er i Tallinn enda en gang, denne gangen sammen med mammaen sin! Moren til Victoria kom hit til Narva på torsdag og fikk også være med oss på obduksjon igår(fredag). Anette har også forlatt oss til fordel for Tallinn og sin bedre halvdel som hun kapret rett før hun reiste hit til Estland. Tilbake i Narva sitter vi 4; Dina,Line,Mina og Frode! MEN.. når katten er borte danser musene på bordet!

Først vil vi meddele at vi fikk den "æren" (kan vi kalle det for det...?) å få bli med på obduksjon igår. Det var første gang for oss alle, og flesteparten var vel ikke helt klar over hva som ventet oss. Det var utrolig å få være med på, og vi klarte alle å holde frokosten innabords til tross for et intenst syn og sterke lukter. Dog det ble noen hvite ansikter her og der så gikk det bra med oss alle. Det var utrolig å få se hvordan alle organene så ut, det var jo helt likt som i læreboken! "Er det sant at det ser sånn ut?" var en flittig brukt strofe :)Vi følte oss veldig medtatt etter at en to timer lang obduksjon var over, og vi fikk bli med obdusøren opp på kontoret hans. Der fikk vi stillt alle spørsmålene vi ønsket.

Personen som ble obdusert var en 51 år gammel mann som var funnet død på kjøkkenet av noen venner. Da obduksjonen var ferdig ble vi utfordret på om vi kunne si noe om dødsårsaken ut ifra det obdusøren hadde fortalt oss. Og jammen klarte vi å tenke oss til hva som var årsaken også. Hovedårsaken var pneumoni, men det var også mange andre ting som spillte inn ble vi fortalt. Blant annet intox. Denne mannen hadde også en lever som var dobbelt så stor som en vanlig lever, noe som skyldtes høyt alkoholforbruk. Lungene var svarte som fy pga røyking, og selv om mannen var død kunne vi se at han hadde levd et hardt liv. Arr etter en del selvskading hadde han også på armene.

Dette var veldig interessant å få være med på til tross for sterke scener.
Vi skulle gjerne lagt ut litt bilder av organene når de er tatt ut av kroppen, men på alle bildene har vi fått den avdøde i bakgrunnen. Vi har prøvd å redigere bildene, men bloggen vil ikke godta redigerte bilder enda. Så vi prøver å legge ut bilder av organene senere, slik at dere kan få sett litt dere også! Det går også an å klikke på bildene for å få dem større.







Gjengen klare for obduksjon!





En stk kvalm Line, en stk Anette som holder hodet kaldt og en stk Dina som har søkt tilflukt for en liten stund.





Etter obduksjonen på spørsmålsrunde på kontoret til obdusøren. Noe medtatt.

Bluferdighet

Bluferdighet er et ord som står i fremmedordboka hos pleierne i dette landet. Her deler tre personer et rom. Og da deler de virkelig et rom også.. Vi fikk erfare at da alle tre pasientene hadde besøk av pårørende satt den ene og spiste kjeks og drakk te, mens den andre satt på dostol midt i rommet uten noen form for tildekking, mens den tredje lå og skulle få stelt et sår på rumpa, også uten tildekking. Og det skjer mens døra står på vidt gap. De bruker ikke skjermbrett her. Skjermbrett brukes bare når det er stell av døde. Noen studenter som har vært her før oss ønsket å bruke skjermbrett i forindelse med kateterinnlegging. Da begynte romkameratene å hyle. De trodde nemlig at medpasienten var død. Og en slik reaksjon ønsker man heller ikke... Så sånn har de det her...

Kukesupp

Her i dette morsomme land, har de humor. De har blant annet en suppe som heter kukesupp. Den måtte selvsagt tilbredes i heimen. Og nå er kukesuppa smakt på. Jomfrusmaken gikk til Mina. Kan medele at kukesuppa hadde en uinteressant smak, og minnet mest om litt vassen lappskaus. So you know...

Åndenes makt

Som vi har nevnt tidligere i bloggen så er dette et historisk hus som antagligvis huser gjenferd. Christer, vår vert, hadde en klokka som var kjempe gammel, 80 år eller noe. Den klokka hadde ikke fungert på flere år og han hadde forsøkt å fikse den utallige ganger. Men til ingen nytte. Klokka var død. da Christer tok klokken med fra sverige og hit til dette huset så ut av det blå begynte den og tikke og gå igjen. Tilfeldig? åneidu, vi tror ikke det. hvordan spøkelsene snakker med oss er at de lar seg kjenne ved lyder på kveldstid. Det kommer fra loftet. Lyden er som at det er noen som drar en stol bortover gulvet i etasjen over. En natt var det veldig mye stoldraging og andre netter er det litt, og noen ingenting. Poenget er at det er ingen på loftet. Så den som lager lyden er usynlig.. UHuuuu