Bluferdighet

Bluferdighet er et ord som står i fremmedordboka hos pleierne i dette landet. Her deler tre personer et rom. Og da deler de virkelig et rom også.. Vi fikk erfare at da alle tre pasientene hadde besøk av pårørende satt den ene og spiste kjeks og drakk te, mens den andre satt på dostol midt i rommet uten noen form for tildekking, mens den tredje lå og skulle få stelt et sår på rumpa, også uten tildekking. Og det skjer mens døra står på vidt gap. De bruker ikke skjermbrett her. Skjermbrett brukes bare når det er stell av døde. Noen studenter som har vært her før oss ønsket å bruke skjermbrett i forindelse med kateterinnlegging. Da begynte romkameratene å hyle. De trodde nemlig at medpasienten var død. Og en slik reaksjon ønsker man heller ikke... Så sånn har de det her...

Kukesupp

Her i dette morsomme land, har de humor. De har blant annet en suppe som heter kukesupp. Den måtte selvsagt tilbredes i heimen. Og nå er kukesuppa smakt på. Jomfrusmaken gikk til Mina. Kan medele at kukesuppa hadde en uinteressant smak, og minnet mest om litt vassen lappskaus. So you know...

Åndenes makt

Som vi har nevnt tidligere i bloggen så er dette et historisk hus som antagligvis huser gjenferd. Christer, vår vert, hadde en klokka som var kjempe gammel, 80 år eller noe. Den klokka hadde ikke fungert på flere år og han hadde forsøkt å fikse den utallige ganger. Men til ingen nytte. Klokka var død. da Christer tok klokken med fra sverige og hit til dette huset så ut av det blå begynte den og tikke og gå igjen. Tilfeldig? åneidu, vi tror ikke det. hvordan spøkelsene snakker med oss er at de lar seg kjenne ved lyder på kveldstid. Det kommer fra loftet. Lyden er som at det er noen som drar en stol bortover gulvet i etasjen over. En natt var det veldig mye stoldraging og andre netter er det litt, og noen ingenting. Poenget er at det er ingen på loftet. Så den som lager lyden er usynlig.. UHuuuu

Dagene som gikk...

Hej hej hallå!

Ja, mye har skjedd de siste 5 dagene og vi klarer aldri å forstå hvor dagen har blitt av når vi legger oss om kveldene. Vi har fullt kjør fra morgen til kveld med jobb på sykehuset etterfulgt av treningsøkter, undervisning, logg og refleksjons-føring, og selvfølgelig litt avslapping foran pc'en og sosialt samvær om kveldene.

Forrige uke så avsluttet vi med at Dina,Anette, Line og Frode hadde undervisning om depresjon for de ansatte på sykehuset. Sykepleierstudenter som underviser sykepleier tenker kanskje dere? Dere skjønner det at på dette sykehuset er flesteparten ufaglærte. Det finnes selvfølgelig sykepleiere her også, men også de har mye å lære av oss. Vi klarte foredraget veldig bra (utifra oss selv og dømme ihvertfall....) og tolken vår gjorde en kjempejobb! HURRA FOR TATIJANA!
Det var rundt 20 stk som hørte på oss, der 3 stk noterte flittig, 1 stk var for opptatt med å spille på pc'en som stod i hjørnet til å følge med oss, mange av dem var utslitt etter en lang dag på jobb (husk at mange har 24 timers vakter her) og resten fulgte sånn passe med hvertfall. Da vi spurte om de hadde fått noe utav undervisningen sa de alle JA... så vi håper de snakker sant :-)

I helgen som gikk så reiste Victoria til Tallinn for å tilbringe helgen med sin bedre halvdel. Vi andre holdt oss i Narva, og lagte deilig hjemmelaget pizza på fredagskvelden. Vi inviterte tolken vår og resten av kvelden ble fulgt med mange historier og latteren satt veldig løst. Vi tok oss også en tur ut på byen her i Narva for å se på hva byen kunne by på! Vi møtte til vår store overraskelse en gjeng med svenske/finsker, og gleden var stor da vi endelig kunne kommunisere med folk på vår egen alder! Disse finske/svenskene hadde reist til Narva for å ha utdrikningslag for den ene kompisen deres. VELDIG spesielt valg av sted. Gøye folk var det ihvertfall, og vi fra Norge storkoste oss!

Lørdagen bestod av et måltid på deilige Mc Donalds, der vi forøvrig betaler 25 kr for en stor Big Mac Meny. Det er vi veldig fornøyd med. Budsjettet til enkelte sprakk fullstendig da litt for mange timer ble tilbringt på det lokale kjøpesenteret. Ikke mindre enn 4 vesker ble kjøpt inn, men alle var veldig velkommen til å bli med hjem i kofferten!! Kvelden ble tilbringt i Mina og Frodes rede der vi benket oss til å se film. Slitne som vi var, endte kvelden tidlig og vi var i seng før klokka tikket 23.00..

Søndag dro vi ut til et sted som heter Narva Jeso. Vi tok taxi ut hit og installerte oss på et SPA hotell. Dette trengte vi. Mente vi selv hvertfall. Det kom et snek av en skuffelse da de ikke hadde behandlinger på søndager, og det bare var bassenget og badestuen som hadde åpent denne dagen. Men vi tok det hele med et smil, og fant oss til rette i bassenget og fikk svettet litt i badestuen! Deilig var det! Ja tenk at det var det!

Da vi kom hjem fra Narva Jeso hadde vår kjære lærer Herdis ankommet Narva igjen. Med seg hadde hun en hel gjeng med sykepleiere fra Norge som jobber innenfor psykiatri og hjemmesykepleie i Oslo. De er her for å se på opplegget vårt og for å være med oss på sykehuset noen dager. Hun ene sykepleieren som er på besøk har til og med fått en uke permisjon med lønn fra Lovisenberg sykehus, for å jobbe med oss her nede en hel uke. Hurra! De andre (ca 7 stk..) reiser hjem idag (tirsdag).

Igår (mandag) så var vi alle 15 ute å spiste middag ilag. (Alle studentene, sykepleiere fra Norge, tolken vår + læreren vår Herdis) Her skulle dere vært med oss alså, for vi ankom restauranten kl. 19.50 og kl.22.10 hadde enda ikke alle fått maten sin!! Gjett om det var stemning...først var vi meget hissige,men etterhvert holdt vi på å vime av av latteranfall,dette går da ikke an. Og vi krevde 50% avslag på maten, noe vi aldri fikk. Mina og Victoria fikk meglet seg frem til at vi alle fikk 20% avslag, noe vi måtte se oss fornøyde med! Bra jobba jenter :)



Her er gjengen klare for å dra avgårde til Narva Jeso på søndagen!






På stranden i Narva Jeso! Hvor ble det av varmegradene...





Enda et bilde av stranden... vi har fortsatt penere strender i Norge!! (les: på Karmøy)




Dette er under fellesmiddagen vi hadde. Til venstre er det Britt, som er sykepleier på Tøyen DPS i Oslo. I midten ser dere tolken vår Tatijana (hun er VELDIG FLINK) og til høyre har vi Herdis, læreren vår som også er et unikum!!

Stille en stund..

Det har vært stille en stund fra vår front nå! Det skyldes ikke annet enn at dagene våre går i ett banka kjør, og vi kommer STERKT tilbake senere idag med full oppdatering om de siste 5 dagers hendelser! Stay tuned!!

Shopping til sykehuset

Nyinnkjøpt er:
- mange crochs i rosa og svart, henholdvis mann og dame tøfler som kan desinifsieres. Dette er til pasientene på psykiatrisk avdeling. De har ganske stusselige tøfler med hull på tærne og lignende. Så dette trengtes!
- 20 strech laken
- cd spiller til psykiatrisk avdeling ( til morgentrim spesielt, men også til andre anledninger- musikk er terapi!)

psykiatrisk pasient på flukt..

Ja sånn kan det gå. Anette, Victoria og Mina var ute på formiddagstur med to pasienter. Den ene ville gå i parken. Dette var vist like ved den andre pasientens hjem. Han begynte å mase om at han ville bare gå hjem en tur for å hente røyk. Dette ønsket vi ikke gå med på da dette er imot reglene og at han i tillegg her om dagen dro frem en kniv av lommen ( den historien senere..). Han gav seg ikke, og maste og maste på russisk. Og vi svarte bare NJET NJET. Mina måtte bruke strenge-mamma-stemmen til og med, men til ingen nytte. Plutselig dro han Anette i armen for å ha hun med seg hjem. Anette njetnjet, og Mina holdt dem tilbake. Victoria holder pasient 1 i armen og roper neinei. Så setter pasienten på sprang og løper over heia. Anette løper etter. Mina skriker "vi gjør ikkenoe som går utover vår sikkerhet STOPP". haha litt av et scene med andre ord. Mange mennesker i parken fikk med seg showet og lo og ristet på hodet. Pasienten returnerte 10 minutter senere, og da hadde han tatt med seg masse sjokolade til oss. Det tok vi ikke imot, men gikk strengt hjem. Han ba oss om å pliiiis ikke si noe til doktoren (som forøvrig er alkoholiker... ). Vi sa selvfølgelig ifra. Men alle kom seg trygt hjem. Godt var det. I morgen blir det siste dag for oss tre i psykiatrien, da bærer det opp til rehabiliteringen og DIna, Frode og Line skal ned til psykiatrien.

OLGA

Vi har bitt oss merke i at det er veldig mange damer her som heter Olga. Både gammel og ung. Da vi googlet dette fant vi ut at Olga er blant Russland og Estlands mest populære jentenavn. Navnet er i utgangspunktet russisk. Navnet stammer fra Vikingetiden, da det norrøne Helga, som betyr «hellig», etterhvert ble endret til Olga. Så da vet vi det.

Foredrag om fysisk aktivitet

I dag holdt Mina og Victoria foredrag om hvorfor fysisk aktivitet er helsefremmende for psykisk helse. Vi holdt foredraget for ca 15 russersykepleiere. Vi var ganske nervøse der vi stod. Det var en salig blanding av uinteresse, trøtte damer og noen ganske interesserte. Men det gikk alt i alt ganske så bra. Litt kleint å snakke på norsk og bli tolket, men samtidig en spennende opplevelse. Vi hadde kjøpt masse kjeks og kaffe, men merkelig nok ville ingen ha. De har sikkert sommerkroppen 2010 prosjekt de også.

Litt om Narva og dens historie

Narva har omlag 70 000 innbyggere og 80% av minjoriteten er etnisk russere. Narva ligger nordøst i landet ved den nåværende grensen til russland. Den er delt av narva elven som renner fra innsjøen peipus og nordover til narvabukten i finskebukten.elva er 75 km lang og 300 meter bred og 5 meter dyp.
Grunnen til at det er så mange russere som bor i narva i dag, er et resultat av Stalins koloniseringspolitikk mens Estland var okkupert.

Etter den første verdenskrig ble Narva en del av det uavhengige Estland. Under den estiske uavhengighetskrigen som startet i Narva 28. november 1918 ble byen tatt av den røde hær. Russland hadde kontrollen over byen til 19. januar 1919.

Under den andre verdenskrig da byen ble nesten fullstendig jevnet. Byen ble første gang bombet i 1941, men holdt seg relativt uskadd helt til februar 1944. Den mest ødeleggende bombingen skjedde 6. mars 1944 da russisk flyangrep ødela gamlebyen. De sivile tapene var lave da tyske styrker allerede hadde evakuert byen i januar samme år. Tyskerne brente også bygninger ved tilbaketrekningen, og ved tilbaketrekningen i slutten av juli 1944 var 98% av Narva ødelagt. Flere nordmenn falt på tysk side under slaget ved Narva, og det er minnesmerker etter norske frontkjempere i nærheten av Narva.

Etter krigen kunne man ha restaurert flere av bygningene, men tidlig på 1950-tallet bestemte sovjetiske myndigheter at ruinene skulle rives for å gjøre plass til blokkbegyggelse. Bare tre av bygningene i gamlebyen overlevde der i blant det gamle rådhuset. (Ligger rett ved der vi bor nå)

De tidligere innbyggerne i Narva fikk ikke lov til å returnere til byen etter krigen. Hovedårsaken til dette var planer om å bygge et hemmelig prosseseringsanlegg for uran i byen, som ville gjøre Narva til en lukket by. Men allerede i 1947 ble Sillamäe som ligger i nærheten av Narva valgt i stedenfor. Den planlagte uranfabrikken og gjenoppbyggingen av Kreenholm var drivkraften bak tilstrømningen av innvandrere fra andre deler av Sovjetunionen, hovedsakelig fra Russland.

I januar 1945 ble Ivangorod administrativt adskilt fra resten av Narva, og territoriet ble overført til Leningrad Oblast av russisk SFSR. Ivangorod fikk status som by i 1954.

Etter at Estland fikk sin selvstendighet i 1991, ble grensen mellom Estland og Russland etablert på bakgrunn av Tartu-traktaten av 1920. Ivangorod ble dermed en del av Russland. Grunnet politiske spenninger er en ny grensetraktat mellom Estland og Russland har ennå ikke kommet i kraft.

Das vidanja

Dusj/røykerom..

Pasientene på psykiatrisk avdeling deler på en dusj. Dette badet bruker de ansatte som røykerom. Sneipene kaster de i den sorte søppelbøtta..















Herlige greier... her går altså ansattes nikotinsug og latskap ( for de gidder ikke gå ut) utover pasientenes velvære. En gang var vi vitne til at en pasient ønsket å vaske beina sine, men ble husjet ut igjen av dusjerommet fordi de ansatte hadde røykepause. MAKAN.

Huset med det rare i..

I huset vi bor i finnes det masse historie fra krigen. Vi har nevnt tidligere at dette var gestapos hovedkvarter som senere etter krigen ble overtatt av sikkerhetspolitiet i landet. Vel i går fikk vi omvisning i hele huset av vår vert Christer. Han viste oss rundt i dette enorme 1000 kvadratmeters huset. Han fortalte blant annet at en gang var det så mye trykk i rørene fra do at røret sprakk i kjelleren og bæsj og tiss sprutet ut i hele kjelleren. Vel, det ar allikevel et rom som var ekstra spesielt. Vi har nemlig et fangehull her i huset. Her satt det mange ulike mennesker i arrest. På veggen i fangehullet er det risset inn navn og årstall, og flere steder synes det at fangene har telt dagene med streker. Ikke rart det spøker her. Dessuten ligger det mange brev under gulvet i fangehullet, som er blitt stikket ned i sprekken av noen som har sittet i arresten. Christer skulle etterhvert ta opp oppgaven med å ordne gulvet så han fikk opp brevene.. meget spennende..

Hverdagsliv i Narva

Her er vi benket i redet til Mina og Frode for å få med oss norsk tv på en miniatyr pc! Og vi koooser oss! Det er norsk tv og nærbutikken (Rimi) vi benytter oss mest av i denne byen.



Vårt kjære andre hjem! Smask.





Her i Estland er det NIJET varmt og vår slik det er hjemme. Vi fryser,snufser og er tette i nesen hele gjengen! Mina og Anette med en halsbetennelse på vei, Victoria med ørebetennelse, Line med lungebetennelse og Frode med en STOR STOR støvallergi. Men vi klager ikke. Se på de pene luene vi har kjøpt oss. Line gav kun 450 kr for sin lue, og angrer ikke et sekund. Snakkes luksusfellen!





Bilde nr 1. er vi som er i psykiatrisk praksis + personalet som jobber der (og kokka)

På bilde nr 2. ser dere et typisk pasientrom på psykiatrisk avdeling.






Dette er dørene på rommene til de pasientene som ligger fastbundet i seler til senga. De blir matet liggende, og etter vår erfaring får de veldig lite å drikke og er strippet for klær. Kun undertøy. De får ikke gå på toalettet, og personalet tar på pasientene en bleie, uansett alder på pasienten og om pasienten er kontinent eller inkontinent for urin og avføring.




Og SIST MEN IKKE MINST, vi fant en hest...og ba den smile pent og den hadde aldri sett så flotte jenter før så den satte i et heftig glis!

Das vidanja!!

HELG :-)

Helg her i Narva, vår første helg. Denne helgen "feiret" vi med å dra på tur. Victoria, Anette og Line dro til Tallin på skikkelig jentetur med shopping og champange. De brukte over halve budsjettet sitt på klær, og skriver nå flittig på budsjett for resten av oppholdet her :) Frode, Dina og Mina tok turen over grensen til St, petersburg i Russland. Dina møtte kjæresten sin der som kom for å være der sammen med henne. Det var en særdeles koselig tur i en utrolig fin by, med masse historie og fin artkitetur. Shoppingen uteble da vi måtte vise pass ved hver korttransaksjon og da pass ikke var noen god ide å ha med ut pågr av stor fare for lommetyverier, ble dette for heseblesende. De skjønner ikke engelsk verken skriftlig eller muntlig. Dinas kjæreste, Bengt Mikael, fikk ikke fly hjem pågrunn av vulkanene og bega seg derfor på en 24 timers heisatur med buss fra st.petersburg til Umeå.
Nå skal vi se God kveld Norge på nettet :-) Må få med oss kulturen vettu!

THIS IS US . Om oss og våre veldig spesielle særpreg

Dagene våre starter med klokkene som ringer etter tur fom. kl.7 på morgenen, og den siste klokka ringer 07.45,og vi hører et høyrere skrik fra Victoria, som nok en gang har slumret litt for mye! Leiligheten fylles med en snek av toast, activia youghurt og musli, det er nemlig det det går i om morgenen. Før vi får gått ut døra når vi skal på jobb (vi starter kl.08.00) så har det allerede oppstått flere spørsmål fra Frode om hva vi skal gjøre på etter jobben! Han ser helst at det skjer noe hele tiden, og om det ikke skjer noe så besøker han gjerne den lokale Rimi butikken opptil 6 ganger til dagen. Frode er IVRIG på treningsfronten, og har lagt seg i hardkjør på å bli Hotel Nava Paradise sin nye Mr.paradise. Noe som ikke trenger å bli noe problem da han er den eneste gutten vår! Han liker å lyve om alt hele tiden, og vi andre går rett på hver gang. Han liker å fortelle om alle mulige ting, det trenger ikke være sant, bare han har noe å fortelle! Her ser vi da Frode og hans bedre halvdel på restaurant:






Innen klokka 12.00 har Line gjerne inntatt 2 middagsmåltider, og er allerede igang med planleggingen av de 3 andre middagene hun skal ha den samme dagen, hun liker nemlig ikke kald mat eller brødskive. Grandiosa og kylling-lagrene er fyllt opp til randen! Line ser også helst at det blir lagt inn en 2 timers middagshvil midt på dagen på den mindre gode feltsengen hennes. Heldigvis har hun oppdaget at de selger 2 liter Pepsi Max til 6 kr, så det gjør ikke noe for henne om hun må sove på feltseng! Hun er også til andres glede med sine « Tix» utbrudd med fingeren og klynkingen sin, det spriter opp hverdagen til de andre studentene her!





Anette er den som er litt mer «laid-back» av oss. Hun tar ting som det kommer og stresser veldig lite. Eneste er de gangene hun bare ufrivillig sovnet 2 timer på dagen, da ble hun stresset! Hva skulle hun nå gjøre den kommende natten? Men det gjorde ikke noe, for nå har hun fått internet på rommet og kan kose seg med saftige Fleksnes serier hele natten, det er noe hun sette stor pris på. Det er Fleksnes og gamle romaner det går i. Hun ble også ufrivillig låst ute av leiligheten i 30 minutt,og hamret og kastet stein på vinduene uten at vi inne merket det. Det var rett før naboen «Politzei» tauet henne inn! Det ville vært fælt.




Mina er den som snakket hele den 3 timer lange bussturen fra Tallinn til Narva, om hvor mye hun gledet seg til hun skulle legge klærne sine i skapet sitt da hun kom frem. Skuffelsen ble ikke liten, da det ikke var noe klesskap, og vinduskarmen måtte bli det nye skapet! Men hun er veldig fornøyd med det. Mina er den nye russiske kollegaen vår, og hun liker å tro at hun kan mer russisk enn det hun kan! Ellers lukter hun for tiden svidd gås der hun vandrer i den frekke leopard pysjen sin, etter en litt for heftig tur i solariumet.
Mina til venstre på bildet:





Victoria ser helst at hun får «skypet» (snakket i tlf over nettet for de som ikke vet hva det er) minst 2 timer til dagen. Verst var det når mamma ringte, og hun gikk glipp av hele kveldens paradise episode. Men mamma ble tilgitt! Victoria er den som underholder oss med historier som hun har opplevd! Om det hun forteller er sant,det vet vi ikke, men vi liker godt å høre på henne for det om! Vi kjenner en snek av svidd gås når hun slentrer forbi oss, da hun også var uheldig i solariumet her en dag. Hun er som alle oss andre, og så veldig ivrig på treningsfronten, men da Line kom med halen mellom bena idag og spurte etter noe søtt, så kom Victoria frem med Kinder-sjokolade lageret sitt. Hun ble just oppdaget at hun ikke bare spiser kylling og grønt, men også en 8pkn. Med sjokolade til dagen!




Dina har stål-kontroll på det meste, og ser helst at pasientenes hår blir vasket 5 ganger per dag, da de er så skittne. Hun tar gjerne å synger gamle slagere til pasientene våre og tar gjerne en dans sammen med dem også. Det liker pasientene. Dina legger ikke skjul på at hun har lagt sin elsk på Kinder-sjokoladene i butikken, men har derimot innrømmet at det er et stort problem at en 6pkn. Med Twix sjokolade koster 10 norske kroner. Det er med vann i munnen at hun klarer å gå forbi den fristelsen hver dag!
Dina til venstre på bildet:





Herdis: Vår kjære utholdelige lærer som vi har med oss fra skolen! Herdis er en fantastisk dame. Hun startet turen med feber og sterk forkjølelse,men klaget ikke et sekund. Litt feber var da ingen sak! Hun må tåle å høre det utrolige fra oss andre, alt ifra klager,gleder,og alt hva vi ellers tenker på. Herdis er veldig enkel å ha med å gjøre og har ikke kommet med et eneste skjevt ord til oss enda. We love you Herdis. Hun skal være her tilsammen med oss i 2 av de 4 ukene vi skal være her.

3 Dag på jobb!

På vei til jobb.



Psykiatrisk avdeling dag 3:

I dag har vi (mina, anette og victoria) satt "hurtig intravenøs" sprøyte på egenhånd, alle traff venen og godt var det :-) litt skummelt når man aldri hadde gjort denne prosedyren før, men det gikk jo fint.

Vi lærte sykepleieren i dag å aspirere når de satt intramuskulære sprøyter. Hun hadde aldri hørt om at man skulle aspirere før, og stilte seg utenforstående til det. Så vi forklarte henne at det var for å sjekke at man ikke hadde truffet et blodkar. Da hun skulle forsøke å aspirere kom det riktignok blod, og hun ble lett stresset: "hva gjør jeg nå, hva gjør jeg nå?". Vi fortalte at hun måtte da den ut og prøve igjen. Hun tok den ut, sprøytet ut blodet som hadde samlet seg i tuppen av sprøyten mot oss, men det landet heldigvis på gulvet og satt den på nytt. Ja her går det unna gunnar! Det ser ganske brutalt ut når de setter disse sprøytene, lang kø med pasienter - ned med buksa og bæm! bæm! bæm!

Stakkars pasienten som var innelåst på cella i dag. Det lille rommet på 6 kvadratmeter var varmt og antagligvis rimelig tett da vinduet er på solsiden. Solen stod og stekte fra blå himmel rett inn i hele formiddag. Det går ikke ann å lufte da det er gitter foran vinduet og gardiner finnes det ikke her. Når sykepleieren skulle inn for å sette sprøyten hos han lå han og hulket og gråt i feltsengen sin. Hun låste seg inn, satt sprøyta på en-to-tre og smelte igjen døra og låste. Det var ikke noe klapp på skulderen, eller spørsmål om hvorfor han gråt. Hardt og brutalt. Victoria måtte gå litt vekk for å ikke begynne å gråte. Det var ikke noe koselig syn. Vi kan heller ikke gjøre noe med det da han er låst inne, og ikke "vår sak" da på en måte.

Positivt i dag var morgentrim! Mange pasienter ble med 8-10 stk omtrent. Mina og Victoria improviserte litt strekk og bøy øvelser. Pasientene lo og det virket som de hadde en fin opplevelse. Etter vi var ferdige klappet alle for seg selv. En gammel dame kom bort å sa noe sånt som: "Slik trim har jeg holdt på med siden jeg var barn, det er derfor jeg er så fin i figuren" og vrikka på rumpa. Hehe.

Vi tok med to pasienter på tur ut i sola og Mina fikk lære seg masse nye russiske ord. Bl.a hode-skulder-kne og tå kan hun nå på russisk:

Galava- plaicy-kalena-palets-kalena-palets x 2
glasa - oche - kjøki kjøki kjøki.

den skal vi ha på morgentrim i morgen :-)
Dette er oss på tur, sammen med to av pasientene. Vi har fått samtykke til å publisere bildet!


Dette er vår tolk Tatjana. Vi hadde virkelig ikke klart oss uten denne dama! Hun er helt fantastisk...

Vi har brukt noen av pengene vi samlet inn fra Norge på å kjøpe noe utstyr vi har observert at mangler på sykehuset. Vi kjøpte bla såper, shampo,deodoranter, tannbørster, tannkremer, fotkremer,fotballsam, fotdeodorant, hud/håndkremer, spill, barberskum, barberhøvler
Dette har blitt tatt godt imot. Så nå er noen av pasientene dusjet, fått fotmassasje osv. De virker veldig fornøyd.

Fler bilder av sykehuset kommer. Slik at dere kan se hvordan rommene osv ser ut!

Das Vidanja!

Første arbeidsdag på Rehab.avd.

Så var første skikkelige dag for oss 3 ( Dina, Line og Frode) over på Rehab.avdeling unnagjort. Vi vet ikke hvor vi skal begynne å fortelle, hodene våres står ihvertfall på spreng etter en dag med ufattelige inntrykk. Alle på avdelingen snakker russisk, de kan ikke et ord engelsk, men vi hadde da med oss en tolk. Vi tre fikk ansvaret for et rom med tre pasienter. To av de var sengeliggende, og en kunne opp å gå. Alle hadde Alzheimers, og de som var sengeliggende hadde nermest ikke noe språk. Det fantes ikke noe såpe og vaske pasientene med og de hadde vansker for å svelge (de som jobber her til vanlig mater dem når de LIGGER helt nede i sengen, noe som sier seg selv at ikke går, dvs. At disse pasientene var VELDIG under-ernærte). Sengene de lå i gikk det ikke an å justere opp eller ned, så vi hadde veldige problemer med å stelle dem i sengen, da vi nærmest måtte stå hallveis bøyd ned til gulvet for å klare å gjøre noe. Det er lite med hansker,desinfeksjon og såpe/shampo,så dette er noe vi hadde med oss selv. Vi fikk oss et rimelig sjokk da vi skulle ta munnstell på dem, og vi fant diverse rester fra gårsdagens middag inni munnen dems. De ropte my «Bolna» som betyr smerte, ofte bare vi tok i dem.

Mange,mange inntrykk på en dag og vi visste ikke hvor vi skulle begynne. Vi er alle erfarne innen stell av eldre, så det sier seg selv at dette var en «heise dag» da vi som var TRE stk på TRE pasienter, brukte 3-4 timer på å få gjort unna morgenstellet. Hun ene sengeliggende fikk også besøk av en «tannlege» der hun lå i sengen, og her var det ikke noe kjære mor. Hun skrek og blødde, og denne såkallte tannlegen bare stakk inn en stor sprøyte med bedøvelse(bra hun fikk bedøvelse da men..) og trakk deretter en tann. Denne pasienten som fikk trekkt en tann, hadde heller verken hatt avføring eller urin på 8 dager, så her er det mye som må gjøres. Vi synes det er VELDIG spesielt at de ikke har ropt «varsku» før det går så lang tid, med tanke på at dem kunne ført drikkeliste og sett hva pasienten fikk i seg, for så å tatt å kateterisert henne da det ikke var noe urin i bleien. Ja, denne damen går ikke på do selv, derfor er det veldig lett å følge med hva som kommer ut, og hva som ikke kommer ut.

Personalet her er veldig maniske på enkelte ting, som f.eks søppelhåndtering. De klikker viss vi kaster hansker sammen med vanlig papir, her skal ALT sorteres. Men det som er rart, er at brukte hansker,munnbind kan helt fint kastes sammen med brukte sprøyter.. MANGEL på kunnskap. I Norge kaster vi jo brukte sprøyter i en egen lukket sprøyteboks, og ikke sammen med annet vanlig avfall,der vi lett kan stikke oss.

Dette var jo vår første dag på denne avdelingen, så vi håper ting blir bedre. Vi skal ut å kjøpe mange nye ting til avdelingen senere idag, som f.eks barberhøvel(den ene pasienten vår som var dame hadde langt skjegg) såper,shampoo, kremer, spill(til psyk.avd), vaskekluter (de bruker oppklipte gamle nattskjorter til vaskekluter her) og mye annet forskjellig som vi ser at de trenger.

Ellers går det veldig bra med oss! Vi er en herlig og positiv gjeng som ser humoren i det meste. Noe vi nesten må for å overleve alle disse intrykkene. Vi har meldt oss inn på treningssenter, så nå er det prosjekt babe og hunk 2010 på gang. Vi lager mye god mat,er ute å spiser på restaurant og besøker den lokale rimi butikken minst 7 ganger til dagen. Og vi liker det! Til slutt må vi bare nevne at Estland er det nye bakvendtlandet...her er det foreksempel slik at:

-Det er billigere å spise ute enn å kjøpe mat på butikken.

-Øl er billigere en vann og brus(noe som gir oss et svar på hvorfor barn i 11-12 års alderen raver fulle rundt midt på dagen)

-De bruker intravenøs behandling på psyk.avd, men ikke på somatisk avd.

-Det er billigere å ta taxi enn å ta bussen.

-Personalet på sykehuset bruker høyhælte sko istedenfor helsesko.

JA, dette var vår første skikkelige arbeidsdag, nå venter en treningsøkt på gjengen, litt SPA behandling for noen og ellers avslapping! Håper dere har det bra hjemme! :)

Første arbeidsdag i psykiatrien

I dag hadde vi vår første arbeidsdag. Jeg, Victoria og Annette starter i psykiatrisk avdeling, og Line, Frode og Dina starter i rehabiliteringsavdelingen. Jeg kan skrive litt om hvordan vår dag på psykiatrisk avdeling artet seg.
Det begynte med en rapport slik som vi er vant med fra Norge. Det er ganske komisk å se på en rapport der du ikke forstår en kvekk av hva som blir sagt. men vi fikk det oversatt i etterkant så det er jo ikke noe problem. Etter rapporten ble vi litt usikre på hvor vi skulle gjøre av oss. Vi fikk bli med en sykepleier på prosedyrerommet eller prosedyretuba som det heter på russisk. Der gjorde hun istand intramuskulære sprøyter ( med haldol og diazepam i blanding) som pasientene måtte komme inn på prosedyretuben for å ta. En pasient kom inn, dro ned buksa litt og fikk sprøyte i åsyn av 3 studenter og en tolk. trivelig for han..

Etter dette skulle vi ut å henge opp infusjonsoppløsninger intravenøst til 6 pasienter. Som vi tenkte var: Å sette veneflon. De hadde en måte å sette "hurtig infusjon" på som vi aldri har sett før. De brukte ikke kateter-veneflon slik som vi er vant med hjemme. De hadde derimot bare en vanlig nål i str. grønn, som de satt inn i årene i albubøyeren (som i en blodprøve), denne nålen teipet de fast og pasienten fikk beskjed om å ligge helt i ro. Dette er en prosedyre vi aldri har sett før, og ble derfor litt feige ifht å forsøke å gjøre det på egenhånd. Derfor ytret vi ønske om bare å følge med på sykepleieren. Så fikk vi i oppgave å observere infusjonene og ta de ut igjen når de var gått inn. I morgen skal vi fprsøke oss på dette selv.

Etter dette snakket vi med sykepleieren om hvordan deres "sykepleieliv" var her. De jobber omtrent 140-150 timer pr måned. Litt i overkant av oss. De har 12 timersvakter, men de kan også ha 24 timers vakter - noe hun spesifiserte at hun likte aller best. De hadde 36 dagers ferie i året. Lønnen er ikke akkurat noe å hoppe i taket for; 4000 norske kroner i måneden. Ellers anga hun at de ikke fulgte noen fast turnus.

Deretter fikk vi et lett inføringskurs i Russisk, som vi nå skal dele med dere:
(Jeg skriver det slik det uttales, for de har merkelig bosktaver her)

God dag = Dobre otre
Hvordan går det? = Kaka vas dela?
Spasiba = takk
Karashouv = Det er bra
Plårchra = Dårlig
Dinitsjhe vå = helt greit/ ikke noe spesielt
Åstjen= Veldig
Pachlaochta = "porfavor" = versegod/takk/ bare hyggelig
Da svidanja = Hadet bra/ På gjensyn
Ja nje panimajo = jeg forstår ikke
Ja narveska = jeg er norsk
Kak vaz sa vot? = Hva heter De?
Minja za vot = Jeg heter
hratitsje? = har du lyst til?
pagolet = Gå tur
Igrats = spille spill
Harocheia pagoda = Fint vær!
Skolka = hvor mye?
veme = klokka
stroit = koster det ( skolka stroit = hvor mye koster det?)
Eta = det/denne / dette

Så disse frasene har vært hyppig utprøvd i dag med pasientene på psykiatrisk avdeling. De synes vi er morsomme og ler litt av russisken vår. Jeg regner med vi høres rimelig gebrokne ut.

Vi tok med tre pasienter ut for å gå tur i det fine været og turen gikk til elven der vi kunne se over til russland. Vi spurte om de ofte gikk på tur og da svarte de bare: njetnjetnjet og lo.
Vi ble litt forsinket til middagen som skulle serveres klokken ett og en av pasientene (som snakket litt engelsk) sa til meg: "Nå legger legen oss i remmer for at vi er forsinket, deg først" på spøk.. hehe, gøy at de har litt galgenhumor.

I morgen skal vi ha trim med pasientene, noe som ikke har vært aktuelt på denne avdelingen tidligere så det blir spennende å se hvordan det arter seg! Nå skal vi kose oss videre denne solfylte dagen med henholdsvis trening og massasje. Ryggmassasje 45 min koster den nette sum 100 norske kroner. Etter dette er det samling på suiten til Mina og Frode for å få meg seg norges viktigste kulturprogram, nemlig paradise hotel på tv3.no :-)

Da svidanja!! :-)

1 dag paa sykehuset

I dag skulle vi faa omvisning paa sykehuset, og hilse paa avdelingene vi skal hospitere i. Fasaden til sykehuset bar preg av at bygningen var av gammel standard, flassete maling over mur langs hele bygget. Det som vi allikevel la mest merke til var at hele tredje etagen hadde gitter foran vinduene, akkurat som et fengsel. Dette ble vi fortalt var psykiatrisk avdeling. Jeg tror de fleste fikk litt gjoekeredet foelelse av aa se de vinduene.

Da vi gikk inn ble vi slaatt av en lukt som er ganske ubeskrivelig, en tett stram lukt, som hang over oss som en sky. Vi skulle opp til 3 etg der vi skulle faa omvisning. Der oppe, paa avdelingen for rehabilitering, luktet det klor og svoemmebasseng. Det var veldig stille og rolig i korridorene. Ikke typisk slik vi er vant med i Norge der leger og sykepleiere naermest jogger avgaarde i gangene, og utsyr blir flyttet hit og dit og klokker som ringer. En av aarsakene kan vaere at sykesengene ikke har ringesnorer tilkoblet alarm her, noe som vi synes er ganske illevarslende - fordi det er kun 2 sykepleiere og 2 hjelpepleiere paa 30 pasienter...
Det som var positivt var at de hadde dekonterminator paa kjoekken og skyllerom, sprit ved alle vasker, dusjseng, mange prekestoler og rullestoler. Saa de hadde endel utstyr. Det som vi forelopig kunne se manglet var TID til pasientene, hudkrem, shampo, og hygieniske artikler til hver pasient.

Paa psykiatrisk avdeling var det ganske trist. Veggene var mintgroenne i mur og det var delt avdelingen i rolig og urolig avdeling. Urolig var de psykotiske lidelser, alkoholforgiftning, alkohol/rus relaterte lidelser. Rolig avdeling var depresjon, tvangslidelser, angst.
Pasientene fikk ikke ha med seg egne eiendeler. De delte paa rom, tre og tre. Det var en ganske stusselig feltseng med nattbord til hver pasient. Ingen ting personlig - ikke en bok, et blad, et bilde... ingenting. Pasientene gikk hvileloest omkring i mangel paa aa ha noe aa ta seg til. Spesielt ei ung jente som vandret rastloest ut og inn av rommet sitt. Nederst i gangen var det en celle som var omlag 6 kvadratmeter med en feltseng med kun madrass. Denne cellen var laast og hadde et kikkutvindu paa doeren paa ca 10 tommer. Gitter paa vinduet. Det var et fryktelig syn. Det var ingen som satt der, men bare tanken paa at noen satt der var vondt aa svelge for de fleste av oss tror jeg.
Vi spurte avd. sykepleieren hva som slags behandling til tilba sine pasienter. Hun svarte medisiner og psykolog. Det er ingen form for aktiviteter, trening, fysioterapi, samtale med sykepleieren... Dessuten er det her som i avdelingen over mangelfull oppfoelging, med 3 personal paa 20-30 stk.

Den logiske bristen her var at paa psykiatrisk avdeling var det masse utstyr til intravenoes behandling, mens paa rehabiliteringsavd. var det nesten ikke noe utstyr til det. Er jo helt omvendt av hva som er vanlig praksis i Norge.

Ellers er det en flott solfylt dag i dag, og vi har funnet oss et hipt treningssenter som vi skal trene paa. KULT.

Sykehuset
Oss utenfor sykehuset
Her er sosialhjelpen, her kan narkomane og uteliggere sove om natten hvis det er plass. de maa ut igjen kl. 08.00, og da staar de utenfor sykehuset og brenner baal.Her staar vi utenfor en av sosialboligene i Narva. De som bor her deler paa en dusj, og den maa man legge penger paa for aa bruke.

BILDER

Victoria viser stil paa rommet til Anette og Line
Velkomst lunsj ala Christer
Fasaden.. dette er vaart hus.
Her sprettes velkomstchampangen
naermeste nabo


Ute aa spiser til en billig penge
Tha kitchen
Stua vaar
saann kan det gaa
Her er vi spente paa bussen til Narva.

Ankommet Narva!!

Hei!

Naa maa vi skrive uten norsk alfabet saa det er sagt.
I dag ankom vi Narva, det er mange blandete inntrykk. Vi kjoerte buss fra Tallinn. Det ble mer og mer oestblokk. Nesten bare blokker som var graa. Har dem ikke maling ell?
Naar vi kom til Narva skjoente vi fort at dette ikke var noe saerlig stor by. Dessuten saa vi russlandgrensen og rett over til Russland. det er lange koer for aa komme over.

Vi ble moett av svenske Christer, som er sjefen for huset. han var en hyggelig mann i 60 aarene. Leiligheten er det gamle hovedkvarteret til gestapo som de brukte under andre verdenskrig. Det baerer preg av det. Det er fengselsceller i tredje etage. Det er bare Christer og oss her. Han i 1. og vi i 2. og spoekelsene i 3. Christer saa det spoekte her......

Vi fikk groennsaksuppe og bulgarsk broed til lunsj av Christer. Han synes det er godt med en stor skje crem fraiche i groenn tea. Litt spesielt. Men god lunsj!!

Vi var ute aa spiste paa en kjellerrestaurant, der betalte vi 30 kr for spaggetti og beer. Billig!

Ellers har vi innstallert oss bra. Det var dobbeltseng til Mina og Frode, og enkelt senger til de andre. Det er tre rom med to paa hver og Herdis (leareren) stakkars maa sove paa gangen i feltseng. derfor starter vi med paradise hotel Narva til uken, der det stemmes ut den som maa sove paa solo aka i gangen. FOELG MED!!! Det er allerede dannet seg allianser.

Vi er spente for morgendagen da vi skal ha foerste dag paa sykehuset!

Hei saa lenge!!!